Halloween til skrekk og fryd.

Da jeg skulle runde den siste svingen før Haukeveien, etter Oslo-turen i dag, passerte jeg en merkelig gjeng. Gikk opp for meg at de hadde kledd seg ut, for det er jo Halloween i dag. De var fem stykker, fire på to ben og en på fire ben. Den på fire ben var en stor, hvit hest!!!!!!!! Og alle som kjenner meg, vet hvor glad jeg er i hester. Sier bare; HAR IKKE NOE GODTERI HER.
Snakk om å skremme.

Gjengen i Oslo.

I dag har jeg vært en tur i Oslo, for å hilse på de gode gamle. Hadde avtalt lunch med Kristine, og så slang den ene og den andre seg på. Super hyggelig. Først var det Else, Kristine, Kine og meg som spiste litt. Kine var også guiden min fra Larvik til Oslo i dag, supert. Møtte så på vg*s berømte blogger, Ingvill, og så kom Camilla med lille Morten og lille Maren. På veien fant vi enda to stykker, Mette med sin elskede Frode. En god gjeng og en herlig søndag. Fikk også hilse på lille Eva og Tarjei.  Savner dere alle her i Larvik. Håper vi sees snart igjen

Ingvill, Else, Camilla, Maren og Kristine.

Ingvill med søndagsegg på genseren.

 

Det lønner seg å klage.

For et år siden gikk min kjære Triwa-klokke i stykker. Det var kronen som hang fast i noe, og ville deretter ikke på plass igjen. Jeg leverte klokken på Felumb. Etter 5,5 måneder fikk jeg beskjed om at klokken var fikset. I en eske lå en ny klokke, som ikke var som den jeg hadde levert inn. Jeg hadde først en lilla klokke med tallskive rundt uret. Nå lå det en lilla klokke med en gullkant rundt uret. Ikke det samme, men jeg tok den i bruk. 
Så fikk Clara låne klokken litt her om dagen, for hun hadde så vondt i tennene og skulle få tankene på noe annet. Klokken endte på gulvet, hvor gullkanten fløy av og kronen poppet ut som sist igjen. Det kunne like godt vært meg som hadde mistet den. 
Jeg skrev da et lite klagebrev til Triwa, og ble lovet ny klokke. Fikk også ønsket meg da en hvit en, som var mer lik den første jeg hadde. Ikke værst det. Og etter fire dager fikk jeg en hvit plastikk-reim i posten. Jeg skrev så en litt hissig mail at jeg ikke trengte noe reim,og at nå ga jeg opp hele Triwa. 
Men i dag kom den hvite klokken i posten. Akkurat like tøff som den første lilla. Pluss at jeg fikk et lite klokke-mekke-sett med.
Lønner seg å klage.

Lilla klokken med gullkant.

Den hvite reima.

Mekkesett.

Ny tøff klokke.

Hvis ingen går i fella.

Herren i familien her har lagt sin elsk på super dressing. Og jeg har etter i dag skjønt at den flasken skal jeg holde meg langt unna når han er 14 dager på reise til Nord. Dette er hva som skjedde da jeg satte dressingflasken på kjøkkenbenken og tok av lokket. Tenkte jeg skulle ha litt dressing på salaten, men istedet var det rett før jeg evakuerte huset. For dette lignet mer en bombe. Dressingen fosset ut av flasken, uten at jeg hadde ristet den. Sier bare; Stig-kjære, jeg skal aldri røre dressingflasken med mindre jeg har tillatelse av deg. Og er det flere feller i huset, så vil jeg gjerne vite det nå:-)

Venninnebesøk.

I kveld har jeg hatt besøk av en utrolig hyggelig dame, Dagny. Dagny har rundet ca 90 år. Det er ikke pent å opplyse den rette alderen til kvinner, så det tier jeg om. Vi hygget oss med fyr i ovnen og nystekte boller. Ordentlig jentekveld.
Fikk høre litt om fødseler for ca 60 år siden, ikke at det virket noe værre enn nå, men verden har kommet litt videre. Det er til til god fordel for at barnedødligheten har gått ned. Dagnys mamma var jordmor, og det er spennende å høre fra den tiden. Vi har litt mer utstyr i dagens samfunn, men prinsippet er det samme. Ut skulle de og vondt gjorde det også den gang. 
Vi var enige i at verden hadde utviklet seg sånn ellers også. Særlig hva det angår pc og telefoner. Noen ganger kan jeg savne at det bare finnes hustelefon. Men da hadde jeg kanskje bare vært hjemme hele tiden, i tilfelle noen ringte.

Tirsdag og hjemmealene hygge.

Så har herren i huset dratt nord på igjen i 14 dager. Jeg benytter meg av å bestemme litt i huset, når jeg er hjemme alene. Og etter litt tøy og bøy hos fysioterapeuten og en times vanntrening, har jeg hatt en liten kreativ stund. Det hellige lille rom skal nemmelig pyntes. Og når jeg har stoff, limpistol, stiftemaskin og lærret, da er mye gjort. Kakao og hobbyverksted, love it.

Den nye stiftemaskinen.

Limpistolen.

Ferdig resultat.

Så er toalettet pyntet opp.

Dåp.

I går, 24.10.10, ble lille Ingrid døpt. Snuppa selv sov og spiste seg gjennom hele seansen, mens vi andre hygget oss med god mat og familie.
Nina, Regine og jeg er faddere for Ingrid, så nå har vi en fin oppgave til å passe på.

Ingrid og pappaen.

 

Første snøen.

I går kveld kom den første snøen for i år. Nesten rekord sier de kloke hoder, for det var bare i 1976 at det var snø en uke før enn i år. Rekord eller ikke, det er tidlig med snø.                                                Jeg tenker at snø kommer til jul og da er det snart nyttår, og daaaa er det ikke lenge til gutten kommer.  

 

Mangler bare barnet.

Da er bena dobbel størrelse, og kroppen stiv som en stokk, etter en laang tur til Sverige. Selvsakt valgte vi den beste dagen i måneden, den dagen trygden blir utbetalt. Godt vi har god erfaring med sjølivet, så vi hadde bestilt bord til buffet. Hjalp godt med mat i magen for å komme i gang. Så i ca to og enhalv time, slåss vi Stig og jeg meg igjennom matkøer, dokøer, kjøttkøer og taxfreekøer. Herlig. Over i Sverige fikk vi det vi kom for. Tenker vi var godt hektisk-røde i kinnene etter en god stund i babyshoppen. Men meget klokere. 
Nå har vi barnevogn, voksipose, bilsete, brystpumpe, vippestol og en liten tøy-løve. Men vi har fortsatt barnet i magen. Vi er klar, så han får bare si i fra om et par måneders tid, for det hele er her. Vi gleder oss til å få brukt alt.

Gode dager.

Fortsatt er det høst med herlige dager. Tirsdag gikk dagen til et lite kafebesøk med Nina, Hanne, Clara, Jenny og Jeanette. Så skulle Luna luftes en liten tur i solen. Og jeg sier ikke nei takk til en tur på en god dag. Holder bekkenet, så er det bare å bruke kroppen. Og sånn når man går og fundere over livet og snakker om hyggelige hus på Torstrand, så støter vi på en ganske så alternativ bo-form. Er for glad i sengen min til det der. En campingvogn i bilform, sånn i det minste laget.

Jeanette og Luna inspiserer den litt alternative boligen.

Kreativ høst.

Vakre høstfarger.

Så er høsten her for fult. Det er kaldt om natten og morgen, men solen varmer om dagen. Sol og herlig høstluft i dag. Og en god dag for å være kreativ, med god insperasjon av en flott høstdag.
I Stavern kan må få dekket shopping behov om søndagene. En del av butikkene er oppe om søndagene også, til glede for alle shoppingglade. Og er man som meg, helt edru en lørdagskveld og natt, så er det ikke noe galt med shoppinglysten søndag. Stig og jeg luftet oss en liten runde, før jeg fikk lurt han med inn for å se på Marimekko. Det evig-glade, fantastiske flotte finske designet. Jeg har falt pladsk for de store blomstene, i de friskeste fargene man kan finne. I dag fikk jeg meg meg noen flotte servietter og stoffer i rød, sort, blå og grønn. Fryd:-)

I love Marimekko.

Savn.

Det er ikke det at det ikke er deilig å være alene. Det er ikke det at jeg ikke klarer meg selv. Det er ikke det at jeg kjeder meg. Det er ikke sånn at livet stopper opp. Men i disse dager er hvert minutt hellig. Og jeg har nå ventet i 14 dager på at mannen min skal komme hjem igjen. Blir ikke det samme med de korte og upersonlige telefonsamtalene over ip-telefon. Noen ganger er det vanskelig å forklare humøret og følelser, så da blir det snakk om været. Det er sånn hverdagen går for oss her i Haukeveien når Stig er i Nord-Norge. 14 dager på og 14 dager av. Selv om jeg syns egentlig jeg blir snytt for en dag, når han reiser tildlig tirsdag morgen, men kommer sent hjem tirsdag kveld. 
Og i dag, som telefonen ringer, og jeg merker med det samme at noe ikke er på topp. Klumpen i halsen er dirrende, utrolig stor og i veien, når jeg skal svare ja på at Stig ikke kommer hjem i dag pga av tåke. Og Stig i andre enden sier ti ganger, i ren frustrasjon, at han ikke kan få helikopteret til å fly i tåken. Da er savnet stort, føles som tortur, og hele verden er umenneskelig og ond. Savn er både vondt og godt.               

På en annen side......................................;-)

Høstdrømmer.

Nå er høsten her, og garderoben skiftes ut fra sommer til høst. Deilig tykke jakker og overdeler. Ullstrømpebukser med de lekreste kjoler over. Søte chasmircardigan osv...... Men nei, ikke denne høsten. Jeg er glad for at jeg ennå får på meg noe tøy i det hele tatt. Begynner å savne garderoben min. Savner å kjøpe meg en lekker kjole, som vi ikke skal være to i. Må jo være lov til å savne det. 

Jeg vasker tøy litt oftere om dagen. Må passe på at det tøyet jeg passer er rent til en hver tid. Kler meg ikke etter humøret i disse dager, men etter hva som er stort nok. I alle fall gjør jeg mitt beste for å føle meg vel, og det funker noen ganger. Det må da være godt nok. 

Og jeg drømmer om pene sko, som ikke tar hensyn til hevet ben og bekkenplager. Og ikke minst en stooooor herlig rosa diamant-ring, som koster rundt 220 mill, og sikkert ikke passer på fingre med alt for mye vann i. Det er lov å drømme og ønske.

Sko fra Black Lily

Venner.

Jeg har noen venner jeg har hatt i 27 år, siden vi begynte på førskolen. Også har jeg en del venner fra tiden i Køben ,og noen som har kommet i livet mitt de siste to årene etter jeg kom til Larvik igjen. Jeg er også så heldig at jeg er venn med søskene mine.

Venner er noe av det viktigste i livet mitt. Jeg verdsetter dem utrolig høyt. Det som er aller best med vennene mine, er at de er der uansett hva. Vi er litt av og på i livet til hverandre, men alltid like glad i hverandre. Det er herlig, og gull verdt.

Guro. (Nei, du ser ikke gammel ut)

 En av mine venner er Guro, som har flyttet til Oslo. Hun har jeg kjent i 27 år. Herlig menneske. I helgen hadde vi to supre dager sammen her i byen.
Og han jeg har i magen, er så heldig at han har arvet en masse tøy fra de to guttene( Jesper og Jacob) til Guro. Det er så supert. Vi må snart ha større skap her. Og vi takker masse for tøyet.

Høst, helg og herlige mennesker:-)

De glade vandrere.

Herlig brød og Aoli.

Da kan man ikke annet enn å bli glad.

Kan være det ser fult ut i magen, men det er alltid plass til litt til.

Mektige Minnehallen.

Det er høst og lørdag, og hva ellers kan man gjøre en sånn herlig dag enn å komme seg ut blant herlige mennesker. Min søte Pernille, og jeg, tok turen ut til Stavern. Første stopp var Fangst, det må være en av verdens beste fiskebutikker. Fikk kjøpt med oss Focaccia og Aoli, som smakte fortreffende ut i Cortinbukta.
Så gikk turen til Gulegalleriet, hvor min kjære lillesøster og søte lille Clare joinet oss for en kopp kaffe.

Søtnosene Pernille og Clara.

Vakre Nina-mor.

Det skal tidlig krøkes. Vesken under armen mens tapeten studeres.

Den søte, herlige, lykkelige, men harde verden.

I dag dro jeg inn til Oslo med Cecilie og Ingrid. Vi skulle besøke Nina, Morten, Clara og Oscar. Petter hadde sneket seg inn der på høstferie noen dager før. Super deilig med regn og storm ute og masse hygge inne. Dog noen syns det er hardt å dele kos og hygge, særlig de under ti år. Så de restrerende jobbet hardt for å dele seg rundt.

                                Jasså ja, så mamma har funnet seg en ny koseklump.

 Hør her Tante; Først var den klumpen hos deg, og nå opptar den MAMMAEN MIN.

                                                      Sånt noe får meg i dårlig humør.

                                                    Så de kan bare ha det så kos!!!!!!!!!!!!!

                                             Da er det godt med en forståelsesfull og god fetter.

                                 Og en herlig tante som kan låne seg bort til hygge og kos.

Takk for en herlig dag. God natt.

Stig gjør underverk.

Nå skulle man tro at jeg ville si med underverk, at Stig har vasket gulv eller gjort noe annet husarbeid, men det gjør han sånn daglig når han er hjemme. Null problem. Neida, for tiden er jo min kjære mann på jobb i Nord -Norge. Han legger ut bilder på facebook, så jeg kan følge med på hva han sysler med om dagen. Det setter jeg stor pris på. Også må jeg skryte litt. Fikk være med på et anlegg han har jobbet hardt med på Tjøme. Ut fra at det hadde ligget to eller tre hytter der, så har det blitt megtig flott. Og jeg er stolt. Da jeg kom på arbeidsplassen, så var det et supert bryggeanlegg. Det var topp laget. Og jeg er stolt. Han burde være stolt selv:)

Morgenstund er tull i grunn.

Hver tirsdag og torsdag har de morgen spa på Farris bad med vanntrim og frokostbuffet. Da vanntrimmen for gravide med bekkenplager har høstferie, er det ikke værre enn at man oppsøker andre muligheter. I dag har en skjønn Jeanette, mamma til en jente i ca midten av desember, og jeg utfordret sjebnen med å stå opp kl 6. Dørene åpnes halv syv til spa, og da var vi på pletten, trette som få. Men vi kviknet til etter litt boblebad. Og hadde tre herlige timer ved Farris bad med trim og mat.

Fotball er definitivt for kvinner.

Stig har en stoooor glede av fotball. Han spiller ikke selv mer, og ser ikke så mange kamper på tv, men playstation har spillet Fifa. Nå har Fifa 11 kommet ut. Bedre grafikk og............ Ja............En tålmodig mann prøver å lære konen sin dette spillet. Og det ville vært helt topp for henne, hvis ikke den luringen hadde gitt henne den dårligste spilleren. Kan ikke annet enn å klage på dårlig kondis, forvirring og forsvinningsnummer fra den spilleren jeg har fått tildelt. Han løper bak mål og klarer ikke å følge ballen. Mens han Stig styrer, svever inn mot mål og legger ballen rett i nettet. Til og med det riktige målet. Jeg skal nok få styr på han spilleren min. Bare vent!!!!!!!

Desperat husfrue eller ren idyll?!?!?!

Da vi overtok huset i Haukeveien, så fikk vi med denne ultra hyggelige spsiestue-kroken med på kjøpet. Men som alle andre av dagens nyetablerte, så var ikke dette godt nok. Vi måtte selvsakt rive ned det flotte, brune taket og få en annen farge på veggene.

Så dette er hva vi endte opp med. Og prikken over i*en er de skjønne rosene husfruen har tatt inn fra hagen.

Så dette er vel et godt forsøk på å være (desperat) husfrue, eller er det idyll?!