Haukeveien: Lille elskede Christian.

Tirsdag 30 november fikk jeg en telefon fra legen min, om at svangerskapskløen jeg hadde bekymret meg for, var noe å bekymre seg for. Onsdag 1 desember ble jeg innlagt på TSS. Alt av morsfølelser gikk i spinn, og da jeg fikk vite at de ikke skulle sette i gang fødselen før nye blodprøver var tatt, valgte jeg å være innlagt med permisjon. Stig og jeg var veldig bekymret over at kroppen min sa nok, og at de ikke ville sette fødselen i gang med det samme
Fordi at levertall og gallesyre var stigende, ble fødselen satt i gang mandag 6 desember. Jeg rakk fire modningstabletter før gutten kom onsdag 08.12.10 kl 09.06. Han veide 3230 gram og var 50 cm lang. En stor gutt, selv om det var 3,5 uke for tidlig. Var bare kommet til uke 36 og 6 dager.
For en lykke å få en så fin gutt lagt på magen. Helt perfekt og sååå lik Stig. Og Stig var med under hele fødselen, tross sykehusskrekk. Han ble litt blek til sist, men klarte det så fint.

Christian kom så fort til verden at lungene ikke helt ville samarbeide med det samme. Han måtte derfor ligge noen dager på nyfødt intensiven for å få litt hjelp til å pumpe lungen i gang. Det var utrolig merkelig for både Stig og meg at vi hadde fått en sønn, men måtte la han hvile på en annen avdeling. Første døgnet hadde Christian mer nok med seg selv. Andre døgnet ble c-papen koblet fra. Da fikk vi holde han for første gang. Og tredje og fjerde døgn lå han med litt oksygen. Femte døgnet fikk jeg lov til å ha han hos meg hele døgnet for første gang. Det var stort.
Farmor og farfar fikk verdens minste titt når Christian lå på intensiven. Lørdag var Christian litt ute på tur. Da var tante Nina, onkel Morten og tante Cecilie på besøk. Onkel Anders hadde jobben i Løkkegaten med å holde styr på to under et år, en på ni ogen hund som ville på tur. Søndag kom mormor og morfar , da hadde Christian perm fra intensiven og var på barsel hele døgnet.
Mandag 13 desember kunne vi reise hjem, og begynne livet som den lille familien i Haukeveien 6.