Skulle tro at det var meg som var den viktigste for Tuva. Den hun gråter etter, ser etter og vil være i nærheten av, men det er ikke det. Det er helten Christian, verdens beste storebror. Hun elsker å være i nærheten av han.
Søndag ettermiddag stod han og kastet ballong i hodet til Tuva, og Tuva var helt i hundre over det. Det er herlig. Og ingenting er som en lørdagskveld å dele en skål karameller til Christians store fortvilelse. Verdens beste barn er de i alle fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar